Mental Overdrive

NOSO møter elektronikaens gudfar

Hva skjer når den levende tekno-legenden Per Martinsen remixer NOSO Sinfoniettas konsert – på direkten?

Ingen vet. Ikke en gang han som skal stå for remixen i Sinus fredag kveld, under konserten NOSO møter Mental Overdrive.

- Det kommer an på hvordan jeg plukker lyder eller samplinger underveis, og da må jeg se hvilke samplinger jeg får, sier Mental Overdrive, eller Per Martinsen som han egentlig heter. 

En fiskemiddag

Han har holdt på siden begynnelsen av 1980-tallet og er en ekte pioner. Per Martinsen var helt sentral i teknobølgen som kom fra Tromsø på 80-tallet, sammen med blant andre Geir Jenssen (Biosphere) og Hans Olav Grøttheim.

Flere kom til ganske raskt – deriblant Rune Lindbæk, Bjørn Torske, Ole Johan Mjøs, Kolbjørn Lyslo, Torbjørn Brundtland og Svein Berge, de to sistnevnte som ble Röyksopp noen år senere i bølge nummer to fra Tromsø.

I 2015 fikk han en svært fortjent Spellemannspris, og i år var han nominert igjen – i likhet med NOSO Sinfonietta, som han skal samarbeide med i Bodø fredag kveld.

Nå forsøker han å forklare hva som skal skje:

- Det er som å lage en fiskemiddag. Du må først se hva slags fisk du fanger. Og så kommer det an på min dagsform. Og det kommer an på rommet, publikum, resonansen i rommet. Hvem er det som er der, hvordan er feelingen, oppsettet, atmosfæren.  

Publikum er viktige

- Publikum spiller en rolle for hvordan verket ditt blir?

- Publikum har alltid en rolle i ting jeg gjør. Jeg kommer fra dj-kulturen, hvor du spiller noe – så føler du på responsen, og så fører den til at du tar nye valg og så fører de valgene til at responsen skifter og så videre. Så det er en samtale. Det er ikke sånn at jeg serverer noe folk må ta imot. Det er en samhandling, sier Martinsen.

- Det er de tre tingene: Hva slags råvarer har jeg, hvordan føler jeg meg og hvordan er rommet?

I første del av konserten får publikum høre tre moderne klassiske stykker med ulike grupper fra NOSO. Samtidig sampler Mental Overdrive musikken og lar den være råmaterialet når han overtar scenen med sitt improviserte elektronikasett.   

Improvisasjon

Det eneste han vet før konserten er følgende:

- Publikum kan vente seg en improvisert konsert basert på lydkilder av det orkesteret spilte først.

- Altså sampling?

- Ikke bare sampling, men prosessering av samplinger gjennom modulær-synth. Jeg kan blande lydene der med andre ting, men jeg kan også bruke mine lydkilder hvis jeg har lyst og føler at det passer. Det er helt åpent. Jeg har mitt oppsett, og så kan jeg leke meg med lydene. Men lydkildene som skal trigge det jeg lager – det som ligger i bunnen – det er John Adams´ Shaker Loops.

- Blir det ambient eller tekno eller hva er det som vil skje?

- Det kommer an på hvordan jeg opplever originalmaterialet.

- Har du hørt originalmaterialet før?

- Nei. Bare noen bittesmå «snippets», men jeg stoppet med en gang, for jeg vil ha det ferskt, eller så blir det ikke noe artig og interessant. Da begynner jeg i stedet å tenke og tilpasse meg og lage en plan, og da skjer det jo ikke i øyeblikket, sier han.  

Lager musikk av annen musikk

- Men da jeg hørte om dette, at stykket heter Shaker Loops og tenkte minimalisme og repetisjoner – da vil jeg jo selvsagt jobbe med denne estetikken, jeg begynner jo ikke med svære, ambiente, lange ting som jeg ville gjort hvis det var et veldig abstrakt stykke. Så det er jo låst til et konsept, og da blir det kanskje veldig repetitivt, med mange ting som repeterer seg oppå hverandre og inni hverandre.

- Hva er vitsen med en slik live-remix?

- At en ting kan bli en annen ting. Sånn er det jo i dag. I den klassiske musikken kopierte alle hverandre, altså for flere hundre år siden, mens etter at vi har fått samplingen de siste tretti årene, så kan man plutselig lage musikk av annen musikk. Og det konseptet lever jo i beste velgående enda.  

Jeg skal ikke stå og briljere med mine tekniske kunnskaper. Jeg skal leke meg og lage musikk.

«Instant music»

- En slags «instant music» eller øyeblikkskunst?

- Ja, det skjer der og da. Og ikke flere ganger. Det kan ikke gjentas. Og det er jo det Tim Weiss og jeg snakker mye om; at innspilt musikk bare er hundre år gammelt, og idet vi begynte med det, så gjorde vi om musikk til prestasjon og produkt, mens før det var musikk en sosial ting du drev med, forklarer Martinsen.  

- Musikk var noe man gjorde

- Hvis du gikk på puben i Wales og begynte å synge en sang, så sang plutselig hele puben – og så var det ferdig. Det var ingen som tenkte på at «dette skal vi fange og tjene penger på». Musikk var noe sosialt man gjorde.

- Det ligger jo mye prestasjon i det du skal gjøre også; en viss spenning i hva dette kan bli, at du gjør det «der og da» - og det kan jo ende med at det ikke funker?

- Ja, det kan også bli virkelig drit. Det er jo det som er interessant med det. Men det er jo ikke en prestasjon på den måten; jeg skal ikke stå og briljere med mine tekniske kunnskaper. Jeg skal leke meg og lage musikk. Jeg har lagd disse maskinene for å få dem sånn som jeg vil ha dem, men hvis ikke jeg kan leke meg med dem og oppdage nye ting hver gang jeg spiller på dem, så er det jo ikke noe artig.

Da Morgenbladet skulle anmeldte Martinsens foreløpig siste album – hans tiende fullengder, reiste anmelderen like godt opp til Tromsø for å overvære slippfesten også.

«Jeg blir nesten rørt av å se Martinsens kontakt med Tromsø-publikummet. Settet, som begynner med etniske ambienttepper og etter hvert utvikler seg til en dunkende dansegulvfyller, følges hengivent fra salen, før han, ut av det blå, ber oss om å overta de hjemmebygde duppedittene med oppfordringen: «Nå er det deres tur!»

Så avslutter han artikkelen med:

«Norsk musikk burde hatt flere Per Martinsen-er.»

Mens tittelen ble:

«Mental Overdrive er viktigere enn noen gang».  

Det er lov å bue, rope, danse – hva som helst.

Alt er lov

- En del av publikummet i Sinus vil være vant til å gå på konserter med klassisk musikk, der det er en del normer for respons, for eksempel at man ikke klapper mellom satsene i et verk. Kanskje vil folk være forsiktige og ikke reagere før du skrur av alt?

- Publikum kan gjøre hva de vil. Det er lov å respondere, lov å bue, rope, danse – hva som helst. Og det vil jo vise seg; hvis noen begynner å danse, kanskje jeg blir interessert i å legge på noen beats. Hvis folk lukker øynene for å høre masse fine lyder, så følger vi det sporet. Man føler jo resonansen i et rom.

PS! På konserten er det gratis adgang til under 18-avdelingen på messaninen. Disse plassene selges ikke på forhånd, det er førstemann til mølla når dørene åpner klokken 20.00.