Mental Overdrive

Elektronikaens gudfar

Hva skjer når den levende elektronikalegenden Per Martinsen remixer NOSO Kammerorkesters konsert – på direkten?

Ingen vet. Ikke en gang han som skal stå for remixen i Verdensteatret torsdag kveld. 

-Det kommer an på hvordan jeg plukker lyder eller samplinger underveis, og da må jeg se hvilke samplinger jeg får, sier Mental Overdrive, eller Per Martinsen som han egentlig heter.

Han har holdt på siden begynnelsen av 1980-tallet og er en ekte pioner. Per Martinsen var helt sentral i teknobølgen som kom fra Tromsø på 80-tallet, sammen med blant andre Geir Jenssen (Biosphere) og Hans Olav Grøttheim. 

Flere kom til ganske raskt – deriblant Rune Lindbæk, Bjørn Torske, Ole Johan Mjøs, Kolbjørn Lyslo, Torbjørn Brundtland og Svein Berge, de to sistnevnte som ble Röyksopp noen år senere i bølge nummer to fra Tromsø. 


Se den britiske kritikerroste dokumentarfilmen Northern Disco Lights, som beskriver miljøet og musikken i den norske elektronikascenen på 80 og 90-tallet.


I 2015 fikk han en svært fortjent Spellemannspris, og i år var han nominert igjen. Her forsøker han å forklare hva som skal skje i kveld:

 -Det er som å lage en fiskemiddag. Du må først se hva slags fisk du fanger. Og så kommer det an på mindagsform. Og det kommer an på rommet, publikum, resonansen i rommet. Hvem er det som er der, hvordan er feelingen, oppsettet, atmosfæren.

 -Publikum spiller en rolle for hvordan verket ditt blir?

 -Publikum har alltid en rolle i ting jeg gjør. Jeg kommer fra dj-kulturen, hvor du spiller noe – så føler du på responsen, og så fører den til at du tar nye valg og så fører de valgene til at responsen skifter og så videre. Så det er en samtale. Det er ikke sånn at jeg serverer noe folk må ta imot. Det er en samhandling, sier Martinsen.

 
I første del av konserten får publikum høre svært ulike klassiske stykker med NOSO Kammerorkester. Samtidig sampler Mental Overdrive musikken og lar den være råmaterialet når han overtar scenen med sitt improviserte elektronikasett. 

Det eneste han vet før konserten er følgende:

 -Publikum kan vente seg en improvisert konsert basert på lydkilder av det orkesteret spilte først.

 -Altså sampling?

 -Ikke bare sampling, men prosessering av samplinger gjennom modulær-synth. Jeg kan blande lydene der med andre ting, men jeg kan også bruke mine lydkilder hvis jeg har lyst og føler at det passer. Det er helt åpent. Jeg har mitt oppsett, og så kan jeg leke meg med lydene. Men lydkildene som skal trigge det jeg lager – det som ligger i bunnen – det er John Adams´ «Shaker Loops». 

 -Hva er vitsen med en slik live-remix?

 -At en ting kan bli en annen ting. Sånn er det jo i dag. I den klassiske musikken kopierte alle hverandre, altså for flere hundre år siden, mens etter at vi har fått samplingen de siste tretti årene, så kan man plutselig lage musikk av annen musikk. Og det konseptet lever jo i beste velgående enda. 

 -En slags «instant music» eller øyeblikkskunst?

 -Ja, det skjer der og da. Og ikke flere ganger. Det kan ikke gjentas.  


Konserten er utsolgt. Mulighet for å kjøpe uavhentede billetter i døra rett før konsertstart.