Winterreise

Schuberts siste sanger

Se datoer og billetter

Året er 1827. Franz Schubert er 30 år gammel. Om et år vil han møte døden.

Franz Schuberts hjerteskjærende sangsyklus om ubesvart kjærlighet, fortvilelse og ensomhet har rørt publikum siden dens første fremførelse i mars 1828.

Jobbet på dødsleiet

Schubert komponerte syklusen i to deler, den siste sto ferdig i november samme år, og den ble utgitt i sin helhet først etter mesterens død. Han arbeidet med den andre delen mens han lå på dødsleiet, gjorde rettelser i pianostemmen og justerte rekkefølgen på sangene. 

De fleste sangene er satt i moll, noe som skaper en atmosfære av lengsel og kval som blir forsterket igjennom hele verket. 24 sanger i alt gir stykket en total framføringstid på rundt 75 minutter, og blir gitt uten pause.

Unik i lied-repertoaret 

Tilhøreren blir derfor invitert inn i en verden av lyd og tekst som er ganske unik i lied-repertoaret, og blir værende der, deltakende i protagonistens indre og ytre reise, mens han reflekterer over verden som omgir ham, hans egen verden av depresjon og søken etter mening.  

Tatt i betraktning at Schubert så sin egen dødelighet i øynene når han var i gang med å fullføre verket, klar som han var over at det ville bli hans siste sanger, blir det nesten umulig å ikke ane desperasjonen og det skjebnesvangre i sangsyklusen.

Skrev seg selv inn

Komponisten skriver seg selv inn i selve veven av musikken, og han behandler Müllers ord utsøkt og gir dem den mest beskrivende musikk som noen gang er satt ned for stemme og klaver. Det viser at han har mye av den samme følelsen av tap og resignasjon som vår «helt» også går igjennom.  

Scenen for syklusen, reisen gjennom vinterlandskapet, er en indre reise. Men satt inn i den barske, utemmede naturen i Nord-Norge, er det lett å se sammenhengen mellom bildene i tekst og klaver, og det øde, indre landskap som komponisten mente å påkalle.

En perfekt ramme

Vi tror dette gir den perfekte ramme å framføre verket i; med den arktiske vinden susende på yttersiden av veggene våre, omtrent som beskrevet i «Die Wetterfahne», og i en intim setting, som minner oss om romantikkens salonger, hvor musikk og litteratur ble delt i mindre rom, for å oppleves og diskuteres, på et direkte, personlig plan.  

Vi inviterer dere til å bli med oss på en reise gjennom landskapet i Schuberts siste mesterverk, omgitt av den kalde, arktiske vinteren, på søken etter det som kun kan finnes i kunsten og kjærligheten:

Oss selv.