Kan døden være vakker? Kunsten stilller ofte dette spørsmålet på ulike måter. Opplev Schuberts mesterverk på stemningsfulle Skansen.
Schubert skrev strykekvartetten “Døden og Piken” i 1824, en periode da livet hans var sterkt preget av alvorlig sykdom, fattigdom og depresjon. Likevel - eller kanskje nettopp derfor - er verket blitt et av kvartettlitteraturens aller viktigste. I 1800-tallets Europa var døden mektig i sin dagligdagse tilstedeværele, og Schubert ble selv bare 31 år gammel.
Den sterke følelsen som er knyttet til døden er tilstede i hele dette verket. Inspirasjonen er hentet fra en lied med samme navn som Schubert hadde komponert tidligere, og hovedmotivet (hovedmelodien) i denne lieden danner temaet for andre sats i kveldens strykekvartett. Liedteksten er skrevet av den tyske poeten Matthias Claudius og viser oss en ung pikes desperate flukt fra Døden: “Gå, ville knokkelmann – jeg er for ung til å dø!” Men Døden griper piken mildt, og tar henne i sin favn. “Jeg er en venn, jeg kommer ikke for å straffe. Du skal få hvile mykt i mine armer.”
“Gå, ville knokkelmann – jeg er for ung til å dø!” Men Døden griper piken mildt, og tar henne i sin favn. “Jeg er en venn, jeg kommer ikke for å straffe. Du skal få hvile mykt i mine armer.” – Matthias Claudius