English

Damene på Coopen

Se datoer og billetter

En fortelling om det lille livet i det lille samfunnet lett ispedd de store følelsene og det store perspektivet.

Linda, Birgit og Margit er hovedpersonene i stykket og de representerer kvinnelivet i tre generasjoner. Linda er 17-åringen i begynnelsen av voksenlivet. Noe blåøyd tar hun valg kvinner har gjort før henne i generasjoner. Hun satser på kjærligheten, og blir gravid altfor tidlig.

Birgit er 40-åringen som trodde på kjærligheten, men fikk livet i ansiktet. Hun satset på kjærligheten og familielivet. Hun trodde fremtiden var sikret. Men Ansgar, den store kjærligheten, var utro i et svakt øyeblikk. Hun tok med seg barna, flyttet fra ham for å, for første gang, greie seg selv. Hun har to jobber, sliter og prøver å etablere seg på nytt.

Margit er en kvinne i sekstiårene. Hun har levd, elsket og sett det meste. Hun er limet i fortellingen. Hun har sett det meste, men er fremdeles en del av den store pasjonen. Hun er de yngre kvinnenes mentor, omsorgspersonen. Skarp og mild samtidig.

Historien er lagt til et eller annet sted i bygde-Norge, i samfunnet der Coopen er det eneste daglige samlingspunktet. Her møtes alle. Her sluses alle livets viktigheter. I et bygdesamfunn er Coopen livets nav. Denne fortellingen foregår innenfor en uke. Hele livsløpet blir skissert gjennom de tre kvinnenes kjærlighetsliv, bygdelivet, sladring på Coopen og ender opp med ukeslutt, bygdefest og livsendringer på samfunnshuset.

Det jobbes og sladres. Kundene surrer rundt, snakker kjenning og sjekker priser. Per, melkebilsjåføren kommer med meierivarer. Han er en selverklært storsjarmør med en svakhet for Birgit. Han flørter med henne og ber henne med på årets store begivenhet, fest på samfunnshuset. Hun er noe nølende, men gir seg til slutt.

Utenfor butikken kommer tre eldre menn, den ene etter den andre. De inntar sine faste plasser på benken. Disse gubbene «vet alt, kan alt og har opplevd alt». De skryter og juger og kommer med gode råd.

Det hele kulminerer på storfesten på samfunnshuset……

Tekst og musikk

Sulisgutten Ketil Hugaas, ansatt ved operaen i Oslo, har laget musikken. Ketil, som også har skrevet musikk til de to lokale musikalene ”Slusk” og Sulitjelma-affæren. Denne gangen har han samarbeidet tett med sin kone, Turid Skjølberg Hugaas, trønderjenta som har en utmerket penn.

Forestillingen er et samarbeid med Mons Petterfestivalen.