English

Britten & Schönberg: Verklärte Nacht

To mesterverk i februarnatt

Se datoer og billetter

Vi byr på to mesterverk for strykorkester når Benjamin Britten og Arnold Schönberg står sammen på konsertprogrammet. Vi får besøk av den spennende amerikanske dirigenten Benjamin Schwartz, som er kjent som en sterk formidler og som ikke er redd for å jobbe på kryss av sjangre.

Det var nettopp «Variasjoner over et tema av Frank Bridge» som gav Benjamin Britten internasjonal anerkjennelse, gjennom at verket ble spilt på Salzburg Festivalen i 1937. Verket består av 10 variasjoner over et tema av Brittens læremester Frank Bridge, og Britten imiterer i verket stilen til komponister som blant annet Rossini, Ravel og Stravinsky.

I Schönbergs senromantiske mesterverk, «Forklaret Natt», spaserer en kvinne og en mann gjennom en mørk skog i måneskinn. Kvinnen er gravid som følge av et tidligere forhold, og hun deler sin hemmelighet med mannen. I kveldsstemningen med naturen og måneskinnet som ramme, forsikrer mannen henne om at deres kjærlighet er så sterk at han anser barnet som deres.

Scott Horton, i Harper's Magazine, skriver at han alltid har tenkt at Gustav Klimt's "Kysset", var inspirert av dette diktet. Det er mange klare linjer mellom de to verkene. Diktet ble publiser i en samling i 1896, og utfordret moralen som rådet i denne perioden. I Klimt's maleri viser et par i en lidenskapelig positur, med en klar, skimrende bakgrunn av gull. Kysset mellom dem er som "et åndedrag mellom to sjeler, som smelter inn i natten". Denne transformasjonen, som også finnes i diktet, mener Horton er essensen i begge verkene. De står begge godt hver for seg, men sammen, skaper de et såkalt Gesamtkunstwerk (totalkunstverk), som forsterker hverandre.

Les hele artikkelen i Harper's Magazine her.


Transfigured Night

Two people walk through a bare, cold grove;
The moon races along with them, they look into it.
The moon races over tall oaks,
No cloud obscures the light from the sky,
Into which the black points of the boughs reach.
A women´s voice speaks:

I´m carrying a child, and not yours,
I walk in sin beside you.
I have commited a great offense against myself.
I no longer believed I could be happy
And yet I had a strong yearning
For something to fill my life, for the joys of
Motherhood
And for duty; so I commited an effrontery,
So, shuddering, I allowed my sex
To be embraced by a strange man,
And, on top of that, I blessed myself for it.
Now life has taken its revenge:
Now I have met you, oh you.

She walks with a clumsy gait,
She looks up; the moon is racing along.
Her dark gaze is drowned in light.
A man´s voice speaks:

May the child you conceived
Be no burden to your soul;
Just see how brightly the universe is gleaming!
There´s a glow around everything;
You are floating with me on a cold ocean,
But a special warmth flickers
From you into me, from me into you.
It will transfigure the strange man´s child.
You will bear the child for me, as if it were mine;
You have brought the glow into me,
You have made me like a child myself.

He grasps her around her ample hips.
Their breath kisses in the breeze.
Two people walk through the lofty, bright night.

- Richard Dehmel

Forklaret Natt

To mennesker går gjennom den nakne, kalde lund;
månen følger med, de ser inn i den.
Månen går hen over høye eketrær
ingen sky formørker himmellyset,
som de sorte tagger rekker inn i.
En kvinnes stemme sier:

“Jeg bærer et barn, men ikke ditt;
Jeg går i synd ved siden av deg.
Jeg har forbrudt meg stygt mot meg selv.
Jeg trodde ikke lenger på noen lykke,
og hadde likevel en sterk lengsel
etter livsinnhold, etter morslykke,
og plikt; da fordristet jeg meg,
da lot jeg gysende mitt kjønn
omfavne av en fremmed mann,
og velsignet meg til og med for det.
Nå har livet hevnet seg:
nå har jeg møtt Deg, å Deg.”

Hun går med ubehjelpsomme skritt.
Hun ser opp; månen følger med.
Hennes dunkle blikk drukner i lys.
En manns stemme sier:

“Det barn du har unnfanget,
la ikke det være en byrde for din sjel,
å se, hvor klart verdensaltet tindrer!
Det er en glans omkring alt,
du driver om med meg på det kalde hav,
men en egen varme stråler
fra deg inn i meg, fra meg inn i deg.
Den vil gjennomstråle det fremmede barn.
Du vil føde for meg og av meg.
Du har bragt lyset inn i meg.
Du har gjort meg selv til et barn.”

Han tar henne om de brede hofter.
Deres åndedrag kysser hverandre i luften.
To mennesker går gjennom den høye, lyse natt.

Oversettelse: Hilde Holbæk-Hansen


Konserten er en del av abonnementsseriene Piccolo, Mezzo og Total på Verdensteatret.

Abonnement i salg nå.