English

Lar seg inspirere av femmila

Henning Kraggerud har vært en sterk drivkraft for NOSO Kammerorkester. Sammen har de gjort barokkmusikk til en hit i Tromsø, de har spilt nyskrevet musikk av norske komponister, og de har gjort spennende musikalsk-litterære samarbeid. Kraggerud har skrevet egne komposisjoner som orkesteret spiller, og de har gjort flere cd-innspillinger til strålende internasjonale anmeldelser.

Henning, du har jo vært en stor og viktig del for NOSO Kammerorkester sin utvikling de siste årene. Hvordan har du selv opplevd det å være kunstnerisk leder her?

Det er svært givende for meg å kunne jobbe med et så fantastisk orkester over så lang tid. Orkesteret har mange styrker og en av de aller viktigste er en enorm vilje til stadig forbedring.

Er det noen prosjekter du liker særlig godt?

Vi samarbeider ofte med forfattere. Dette er i seg selv inspirerende, men har også en annen viktig side. Når ord møter toner på scenen står ofte ordet for nesten halvparten av minuttene av konserten. Vi har med andre ord fått dobbel så god tid til å jobbe med hvert minutt musikk på øvelsen, og vi får brukt denne tiden til å jobbe i dybden på en måte som det vanligvis ikke er tid til i klassisk musikks orkesterliv.

Du spiller jo over hele verden, med mange anerkjente orkestre og musikere. Hva liker du særlig godt med reisene dine til Tromsø?

Mye. Det å kunne jobbe med de samme menneskene jevnlig setter jeg pris på, spesielt siden stemningen er så god. Når jeg spiller som solist spiller jeg med et orkester én uke og så jobber jeg kanskje ikke igjen med dem på noen år.

Tromsø er en av de fineste stedene på jorden, og jeg har vært i minst 65 forskjellige land, dessuten er det ikke mange byer på Tromsøs størrelse kan skilte med så mange gode restauranter. Jeg har også familie som bor i nærheten av byen som jeg alltid besøker.

Hva er din viktigste oppgave som leder for en haug av kreative individer i et orkester? Hvordan får du til å «samle flokken» mot et best mulig samspill og resultat?

Det viktigste er å alltid jobbe for noe man virkelig tror på. Har man et bra nok felles musikalsk mål, vil teknikken ha sin riktige underordnede funksjon. Hvis teknikken i seg selv blir målet så vil man ikke bare miste gleden ved å spille men faktisk også spille dårligere teknisk.

Jeg er opptatt av å ha klare karakterer, stor formidlingsglede, rom for musikalske gester og ikke minst det å lytte etter musikkens iboende emosjoner.

Hvis du ser tilbake, hva vil du trekke frem som særlig spesielle opplevelser sammen med NOSO Kammerorkester?

Det er det morsomme, over halvparten av våre konserter har vært klare høydare i min karriere. Min kone sier: «du ser alltid så glad ut når du skal til eller kommer fra Tromsø.»

Hva er din visjon videre for orkesteret?

Som alltid når man vil videre - bringe inn nye måter å tenke på. Ta vare på det beste av det vi har i verktøykassa vår, tørre å prøve nye, evaluere hva som fungerer og så igjen være modige og kreative. Jeg brenner også for å få invitert gjesteledere som er bedre enn meg på noe, slik at orkestret kan få brynt seg på noe nytt. Jeg gleder meg for eksempel til Tognetti, leder av Australske Kammerorkester, kommer til oss. Han er en av de mest geniale og krevende ledere jeg kjenner.

Hvordan klarer du å holde en balansegang i livet ditt, med all reising og ikke minst hele tiden skifte i repertoar, roller, land, konsertsaler og samspill?

Hehe. Tror vel egentlig ikke jeg klarer det. Går ofte ut over nattesøvnen når døgnet har for få timer.

Kan du fortelle oss noen interesser du har utenom å spille musikk? Er du interessert i andre kunstformer? Hvilke?

Jeg elsker film og bøker og teater, forfatterne Ishiguro og Murakami har lest bortimot alt av. Jeg liker også å svømme samt å gå turer med et eller flere kameraer i lommene.  

Hva fikk deg til å velge musikk som levevei, og hvorfor ble det akkurat fiolin?

Godt spørsmål. Første gang jeg tenkte på det var jeg vel 13 og da skjønte jeg at det valget hadde jeg allerede tatt for lenge siden.

Kan du fortelle noe om deg som ikke alle vet?

Det beste jeg vet er å ligge på sofaen å se på TV å spise potetgull og dip (det siste nå i stor grad byttet ut med sunne grønnsaker og Kesam-dip). Jeg ser alt fra de mest seriøse programmer, talk-shows eller tv-versjonen av dagsnytt 18. Jeg øver faktisk på fiolin mens jeg ser på tekstede tv-programmer. En glimrende måte å lære utenat på, for hvis du ser for mye i notene, får du ikke fulgt med! Jeg øvde for eksempel på Janacek-kvartetten da Northug vant femmila for noen år siden, da ble jeg superinspirert og kom på noen storartede fraseringer rett etter den spurten.