English
Arctic Philharmonic violinist Aelita Stepanova grew up in the Soviet Union. Thursday’s concert, In the Soviet Shadow, has unique significance for her.
Arctic Philharmonic violinist Aelita Stepanova grew up in the Soviet Union. Thursday’s concert, In the Soviet Shadow, has unique significance for her.

For Aelita betyr denne konserten noe helt spesielt

Da mormoren ble et ufrivillig medlem av KGB, festet jerngrepet seg rundt hele familien. NOSO-fiolinist Aelita Stepanova vokste opp i Sovjets skygge.

Derfor får torsdagens konsert i Kulturhuset i Tromsø en ekstra betydning for nettopp Aelita Stepanova. Konserten har fått navnet I Sovjets skygge – fordi den utelukkende inneholder verker av komponister som levde under sensur og press fra regimene bak jernteppet.

Sjostakovisj´ Strykekvartett nr 8 er verket komponisten selv ikke maktet å høre spilt uten å gråte, og Aelita Stepanova mener han beskriver tidsånden i Sovjetunionen på en gripende måte.

Jeg gleder meg veldig til konserten. Dette er min musikk. Jeg forstår den, og får indre tårer hver gang jeg spiller den. 

Kontrastene

For der det er skygge, er det som regel også sol i nærheten. Dette bildet summerer også opp barndommen hennes; full av kontraster, ikke bare kald og mørk. Hun husker også lyspunktene og varmen.

– På den ene siden husker jeg overvåkningen, beskjedne kår, det dårlige utvalget i butikkene, hjernevasken og følelsen av å være «fanget», sier Aelita, som vokste opp i den lille byen Vorkuta, nær de fryktede Gulag-leirene.

– Vårt hus lå noen få skritt fra KGBs kontor i byen, og det sto en svær Lenin-statue rett foran huset vårt, minnes hun.

Men på den annen side:

– Jeg husker også fellesskapet, at det var mindre forskjell på folk, tryggheten i at alle hadde jobb og gratis helsetjenester – og at vi delte håpet for framtiden. Alt var ikke bare mørkt under den siste fasen av Sovjet-tiden. 

Overvåkning

Selv fikk hun merke regimets harde kontroll på flere måter. Mormoren, som ble født i 1913, ble ufrivillig en del av KGB. Det preget livene til Aelitas foreldre - og fikk også konsekvenser for lille Aelita , selv om regimets jerngrep myknet opp gradvis etter Stalins død i 1953.

Da mormoren forsøkte å beskytte familien sin, fikk dette spesielle følger for familien. Noen måtte holde seg borte fra resten i årevis. Andre, som Aelita, fikk føle sin frihet enda mer begrenset.

Flere år senere – etter Sovjetunionens oppløsning – ble Aelita kjent med en eldre, russisk mann i Tromsø. Han visste godt om hjembyen hennes, Vorkuta, for dit hadde han kommet som 13-åring som del av ei teatergruppe som reiste rundt.  

«Barn av en fiende»

– Hans far var en «fiende» av Staten, og selv om han bare var 13 år, måtte han flykte, som «sønn av en fiende» under Stalin-perioden. Han levde i stor fare, men ble heldigvis beskyttet av folk, og reiste rundt på turné som skuespiller i en trupp gjennom hele barn- og ungdomstida. Han er den dag i dag et stort og viktig teatermenneske, nå bosatt i Trondheim.

Først da Gorbatsjov kom til makten, slapp barna å stå ansvarlige for sine foreldres gjerninger. 

Vanskelig å puste

Kommende torsdag skal hun blant annet spille Dmitrij Sjostakovitsj´ Strykekvartett nr 8 sammen med kollegene sine i NOSO Kammerorkester.

– Sjostakovitsj døde i 1975, samme år som jeg ble født, og levde under et enda tøffere regime enn jeg gjorde, sier Aelita.

Sensuren var overalt i kunsten, og mange kunstnere ble sendt til Gulag-leirene. Folk forsvant bare plutselig, og ingen fikk informasjon om de som forsvant.

- Sovjet var et stengt land, lukket og det var vanskelig å puste der, spesielt for kunstnerne.

Flere millioner mennesker døde i forbindelse med opphold i disse konsentrasjonsleirene.  

Skarpt kritisert og presset

Sjostakovitsj slapp unna, han sto i en særstilling i Sovjetunionen. For det meste hadde han en karriere som kommuniststatens offisielle komponist, men det har senere vist seg at han trolig var en stille dissident, både lojal med sosialismen og kritisk til livsvilkårene i Sovjetunionen.

Han var blant dem som lærte seg å overleve i et undertrykkende politisk system. Tidvis skarpt kritisert og presset, men han kom seg gjennom perioden uten fengsling.

Strykekvartett nr. 8 er det mest avholdte av alle Sjostakovitsj´s kvartetter, og det står igjen som komponistens musikalske signatur – en reise i storslått drama og dyp tragedie.  

Les mer om programmet til konserten I Sovjets skygge, som spilles i Tromsø torsdag 14. september.

Skrevet med «hjertets blod»

I stor grad er verket inspirert av komponistens egne problemer og tragedier. Sjostakovitsj led av depresjon, og flere historikere og venner av komponisten hevder at han ønsket å ta sitt eget liv etter å ha skrevet nettopp dette verket.

Selv uttalte han at Strykekvartett nr. 8 ble skrevet til minne om ofrene for fascisme og krig, og at han aldri klarte å høre det spilt uten å bryte ut i gråt.

Musikkritikere mener at verkets genialitet består i Sjostakovitsj´ evne til å overføre individuell smerte til all menneskelig fortvilelse. Som om musikken er skrevet med «hjertets blod».  

Ble nektet utreise

Og selv om det var betydelig strengere sensur og myndighetskontroll under Stalin, fikk Aelita Stepanova merke restene av den midt på 1980-tallet, som 10-åring, da hun deltok i ei esperantogruppe som skulle til USA for å lære og øve. Hun ble nektet utreise, på grunn av de nevnte familieforholdene. Det ble ingen reise til USA for Aelita.

– Men jeg vil ikke svartmale situasjonen i Sovjetunionen da jeg vokste opp. Vi hadde, som sagt, også en følelse av union, en fellesskapsfølelse som gikk tapt ved Sovjetunionens oppløsning. Gratis helsetjenester, jobb, skolegang som også ga en trygghet i det utrygge systemet.  

Alt handler om penger

– Vi kunne trygt gå på gata når som helst på døgnet, uten å være redde for å bli utsatt for noe kriminelt. Slik er det langt fra i dagens Russland. Svært mange lever dessuten under fattigdomsgrensa og håpet vi hadde for framtida under min oppvekst er borte. Alt handler om penger i dag, og har du ikke pengene, er det lite håp igjen. Noen er veldig, veldig rike, mens mange er veldig, veldig fattige.

I Sovjetunionen fikk hun gå på kulturskole, der hun lærte seg å spille fiolin, som åtteåring. Det skulle endre livet hennes totalt, for i dag bor hun i Tromsø og har vært her i 20 år.

Men det var så vidt hun klarte reisen.

– Inflasjonen var enorm etter oppløsningen av Sovjetunionen, og da jeg skulle reise til Tromsø, kostet flyreisen plutselig 1,5 millioner rubler, sier hun.  

Moren sultet seg

Da hadde hun allerede levd tøffe år som musikkstudent.

– På 1990-tallet opplevde jeg – og veldig mange andre – sult og nesten tomme butikker. Spesielt i 1995 var det ille, med mye sult. Før det fikk vi utdelt kuponger, og jeg var heldig å få flere kuponger fordi jeg var en flink student.

Og da hun skulle reise til Tromsø i 1997, sultet moren hennes seg for å spare opp til Aelitas reise. Moren klarte til slutt å gi henne 1 million rubler. Resten fikk hun låne av fiolinmakeren som jobbet der hun studerte musikk. Reisen var reddet.  

Etter at jeg kom til Tromsø, har jeg ikke ett sekund vært i tvil om at jeg gjorde det rette.

I dag sender hun deler av lønna si til søsteren, som har det svært vanskelig økonomisk i Russland og som deler pengene hun får sendt fra Tromsø med moren.

– Søsteren min ville levd langt under fattigdomsgrensa om hun ikke hadde fått denne hjelpa.  

Sjostakovitsj beskriver alt

– Ville du foretrukket Sovjet-tiden framfor dagens Russland?

– Nei. Jeg synes ikke noen av dem er særlig bra. Jeg vil bare få fram at det ikke var bare dårlige sider ved den siste delen av Sovjet-tiden, sammenliknet med hvordan folk har det i Russland i dag. Det er mer nyansert enn det, og jeg har lyst til å balansere bildet, sier hun.

– I dag er min mor skuffet over at jeg ikke er mer glad i mitt land enn jeg er. Men jeg kan ikke være glad i landet som sultet meg.

Men kunsten fra sitt eget land er hun mer enn glad i.

– Jeg gleder meg veldig til konserten på torsdag. Dette er min musikk. Jeg forstår den, og får indre tårer hver gang jeg spiller den. Sjostakovitsj var genial, og beskrev tidsånden så sterkt.

 

PS! Under konserten I Sovjets skygge framfører NOSO kammerorkester også polske Andrzej Panufniks fiolinkonsert fra 1971 og estiske Arvo Pärts Fratres.

Pärts komposisjonsteknikker og religiøst inspirerte musikk ble gjenstand for sterk misnøye blant sovjetiske kulturfunksjonærer, og Pärt emigrerte i 1980.

Etter å ha reist til Storbritannia på midten av 1950-tallet, ville Andrzej Panufnik rette søkelyset mot de strenge vilkårene polske kunstnere måtte jobbe under hjemme i Polen. Det førte til at han han i hjemlandet ble stemplet som forræder og gjort til en «ikke-person». Verkene hans ble forbudt oppført og navnet hans forbudt nevnt.

Spillende leder og solist under torsdagens konsert i Tromsø er den internasjonale stjernen Alexander Sitkovetsky.

Kjøp billetter til I Sovjets skygge her.