English

Akustikk takk!

Da NOSO Symfoniorkester dro på turné med verker av Grieg, Sibelius og Petterson, fikk musikerne og reisefølget oppleve fem helt ulike konsertsaler i løpet av omtrent like mange dager. Det ble en interessant reise som inspirerte til refleksjon rundt forskjeller i lydinntrykk og akustikk.

På turneen fikk vi virkelig oppleve hvor forskjellig akustikk kan være. – Jørgen Mathisen

Opplevelsen av lyden skaper diskusjoner. Et sted i en konsertsal hører man alt i minste detalj, et annet sted i samme sal kan alt være «grøtete». Der noen synes det er flott akustikk, kan andre oppleve det som dårlig og utydelig. På turneen fikk vi virkelig oppleve hvor forskjellig akustikk kan være. NOSO Symfoniorkester spilte verker av Grieg, Sibelius og Petterson i fem forskjellige byer: Bodø, Tromsø, Luleå i Sverige, Oulu i Finland og Vilnius i Litauen.

Kulturens Hus Luleå

Forsiktig volum i Luleå
Om Kulturens Hus i Luleå har mange ment mye om lydforholdene. I storsalen har det virkelig vært jobbet med saken. Da huset sto ferdig i 2007 var det utstyrt med et elektromekanisk system, laget av et spesialistfirma på konsertsal-lyd.

Man kan variere etterklangen fra 1,3 sekunder til 1,9 sekunder ved å stille om på skiver i veggene og i taket. Dessuten kan man regulere akustikken ved å drapere veggene med tøy, har programsjef Anna Jirstrand forklart til Svenska Dagbladet.

Det hjalp ikke for oss som satt på balkongen i Kulturens Hus i Luleå da NOSO Symfoniorkesteret spilte der i november. Det var som om noen hadde skrudd ned volumknappen en tanke for mye. Undertegnede valgte en forflytning til omtrent midt nedi salen, og andre avdeling ble en atskillig bedre opplevelse. Musikere i NOSO sa de opplevde det som rart og tørt etter at de hadde spilt der.

Lydvitenskap

  • Akustikk er vitenskapen om lyd. 
  • Lyd er bølger - altså er lyd energi. 
  • Energien gis til oss, både i bokstavelig og overført betydning når vi hører musikk. 
  • Akustikk brukes ofte i dagligtale når en omtaler lydforholdene i et rom. 
Konsertsalen i Oulu

Teknisk perfeksjon 
Storsalen i Konserthuset i Oulu i Finland heter Madetoja Concert Hall og har plass til vel 800 publikummere. En sal som gir mye og lite på samme tid. Utmerket akustikk, vil mange si, men da NOSO Symfoniorkesteret spilte her med samme repertoar neste dag uteble de store gledesopplevelsene. Muligens et resultat av at Oulu det siste tiåret er blitt et internasjonalt kompetanseområde for forskning på utvikling og produksjon av elektronikk, herunder alt som har med lyd å gjøre. Universitetet i Oulu er i verdenstoppen på dette området. Og salen deres bærer preg av dette. Det er som å høre på en teknisk perfekt cd-innspilling. Det kan diskuteres om en slik «perfekthet» klarer å gi oss følelse av «sjel». 

Lithuanian Concert Hall

Majestetisk inntrykk 
Sjel har i alle fall musikk som presenteres i Litauens nasjonale arena for klassisk musikk, konsertsalen Lithuanian National Philharmonic Hall. I en gammel historisk bygning i gamlebyen i Vilnius, bygd i 1902, med søyler og bueganger gir et majestetisk inntrykk. Dette smittes kanskje over på hvordan vi opplever lyden av musikken.

Salen gir en tett og intim konsertopplevelse, hvor hver tone er klar og smyger seg inn i øret langs buegangene og de vakre lysekronene. Som skreddersydd for musikken til både Grieg og Sibelius som NOSO Symfoniorkester spilte på turneen, men en slik sal tåler absolutt Allan Pettersons musikk også.

Knappenålsstille underveis og ovasjoner etterpå – som det var hele veien på turneen, uansett akustikk.

Fakta om akustikk

  • Begrepet psykoakustikk brukes om lyden blir oppfattet og hvordan den påvirker mennesker.
  • Akustikk brukes også om lydutbredelse i vann, for eksempel ekkolodd og sonar.
  • Elektroakustikk handler om mikrofoner og forsterkere og høyttalere.
  • Miljøakustikk omhandler i hovedsak utendørs lyd.
  • Innen medisinen brukes begrepet akustikk om stetoskop og fosterundersøkelse, og ultralyd til oppvarming av muskler og knusing av nyresten.

Antikk akustikk

  • Antikkens grekere bygde amifteatere, der det var nøye beregnet hvor scenen stod i forhold til publikum. 
  • Bak scenen bygde man en vegg for å fange lyden, slik at man best mulig skulle oppfatte hva som ble sagt.
  • Bruk av hulromsresonatorer, laget av leirkrukker, regulerte lydbildet.
  • I den verdenskjente «nyttårskonsertsalen» i Wien, Musikverein, blir teknikken med hule leirkrukke-statuer langs veggene brukt. Mange mener at denne konsertsalen er en av verdens beste.
Skisse av Klanghuset i Tromsø.

Bodø-akustikk og Tromsø-akustikk 
I Stormen er det mange som har blitt i godt humør av det de har hørt og det de har opplevd av akustikken. Man kan sitte på andre balkong og høre en sart sopranstemme like klart og tydelig som om man satt på andre rad foran scenen. I storsalen i KulturHuset i Tromsø, er det også mange som har blitt i godt humør av det de har hørt fra scenen, men mest når det ikke er symfoniorkester på den. Egentlig er det en teatersal og en sal for de mindre ensembler. De store skryte-ordene om akustikken har man ikke hørt så ofte her.

– Både vi som orkester, og publikum som opplever oss, ser behovet for en sal som er tilpasset akustisk musikk, sang og musikkteater. Det mangler i Tromsø i dag, sa direktør for NOSO, Tor Lægreid, i fjor da utkastet til «Musikkens Hus» i Tromsø ble lansert.

Nå er diskusjonen oppe igjen og Tromsø Kommune har stilt seg positive til å gå videre med å jobbe for realiseringen av et nytt konserthus i Tromsø