

Tromsøværingene har ikke bare trykket Nordnorsk Symfoniorkester til sitt bryst. De har omfavnet dem hjertelig. Les Nordlys sin anmeldelse av konserten her.
På årets varmeste kveld tok en nesten fullsatt storsal i Kulturhuset i mot dem – og ville knapt gi slipp på musikerne, solisten og dirigenten. Både orkesteret og de to solistene, Tromsøs egen Knut Erik Sundquist og Bodøs Arvid Engegård, måtte gi to ekstranummer hver. At orkesteret da valgte to utdrag av Svanesjøen ble de i alle fall ikke mindre populære av.
Finlandia er jo blitt Finlands nasjonale storverk- et fantastisk musikkverk som inneholder store deler av landets historie,av dets folk og lynne. Sibelius slippe først blåserne til med all styrke,med all den kraft og sisu som finnes i det finske folket. Så lar han strykerne varsomt beskrive gleden man har, leken og samspillet blant de stolte menneskene i vår naboland, før han smelter sammen helt orkesteret i en fantastisk avslutning.
I motsetning til Sibelius leker den for meg ukjente komponisten Giovanni Bottensini, med både oss og musikerne i sin Gran Duo Cortertante. Og med på leken var i aller høyeste grad også de to solistene, Engegård og Sundquist. Maken til samspilt musikalsk lek skal man lete lenge etter. De beherskere sine instrumenter nesten helt til fullkommenhet, og strekker de musikalske grensene til det ytterste ute at det blir tull av det. Et ellevilt publikum skulle nesten ikke gi slipp på dem. Det var bokstavelig talt en lek med variasjoner, en fantastisk dans over strengene på fiolinen og bassen.
Tsjaikovskjis siste symfoni er en kraftanstrengelse for utøverne. Den skaper en sorgfull stemnig, har mer leken i seg i tredje sats framført på en måte som viser hvilke potensial som finnes i Nordnorsk symfoniorkester, og ikke minst blant blåserne som ble spesielt fremhevet av dirigenten da orkesteret mottok publikums ovasjoner og bravorop.
Les hele anmeldelsen i Nordlys her